Ta kontakt med digital@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen

Eller logg inn
Rettslære 1 Rettslære 2

TEST DEG SELV side 159

  1. Hvem kan få erstatningsansvar etter skadeserstatningsloven § 1-1?

    Ungdom under 18 år kan få erstatningsansvar for de skadene de påfører andre. Barn helt ned til 7-årsalderen kan i prinsippet få erstatningsansvar, selv om det skal mye til. Uforsiktig sykling, fotballsparking og mange andre handlinger kan gi barn og ungdom personlig erstatningsansvar. Evnen til å få erstatningsansvar øker med alder og utvikling.

  2. Hva menes med forsettlig eller uaktsomt i skadeserstatningsloven § 1-1, og hvordan varierer kravet til aktsomhet med alder og utvikling?

    Forsett betyr «å sette seg fore», det vil si at en handling gjøres med hensikt om å oppnå et bestemt resultat, for eksempel en skade.

    Uaktsomhet betyr at gjerningspersonen er å bebreide for det som han eller hun har gjort, selv om handlingen ikke var forsettlig.

    Forsett og uaktsomhet for barn og ungdom skal vurderes i forhold til alder og utvikling. Det som for voksne ville vært en klar bebreidelse for uforsiktighet, kan for barn være naturlig atferd.

    I forarbeidene til loven er det sagt om § 1-1 at barn under skolepliktig alder bare i klart ekstraordinære tilfeller kan få erstatningsplikt. Rettspraksis viser også at det skal svært mye til før barn under 12-årsalderen kan få erstatningsansvar. Skader fra barns lek hører til livets alminnelige risiko.

    Det skal også legges vekt på utvikling. En 12-åring som i virkeligheten står på en 8-årings nivå, skal bedømmes som om han var 8 år. Da vil 12-åringen i de aller fleste tilfeller ikke få ansvar fordi 8-åringer praktisk talt ikke har skyldevne.

  3. Hva menes med utvist adferd i skadeserstatningsloven § 1-1?

    Utvist atferd betyr at det skal legges vekt på hvor grov handlingen var. Det er forskjell på å ødelegge noen blomster og å sparke ut tenner. Jo grovere og farligere en handling er, desto større krav stilles til aktsomhet.

  4. Hva menes med økonomisk evne i skadeserstatningsloven § 1-1?

    Økonomisk evne betyr at det kan legges vekt på om skadevolderen har formue eller inntekt, nå eller i framtiden, som kan brukes til å betale erstatning. Økonomisk evne er ikke av betydning for aktsomhetsvurderingen, bare for rimelighetsvurderingen. Selv om handlingen var uaktsom, kan erstatningsbeløpet bli satt ned i forhold til hva som er full erstatning, eller falle helt bort hvis den unge skadevolderen ikke har tilstrekkelig økonomisk evne til å betale. Er skaden så stor som kr 100 000, kan retten for eksempel etter en rimelighetsvurdering komme til at den unge skadevolderen bare skal betale kr 1 000.

  5. Hva menes med forholdene ellers i skadeserstatningsloven § 1-1?

    Når det gjelder forholdene ellers, nevner forarbeidene til loven blant annet at det kan legges vekt på om skadelidte eller skadevolderen har en forsikringsavtale som kan dekke skaden. Spørsmålet om forsikring skal – i likhet med økonomisk evne – ikke ha betydning for aktsomhetsvurderingen, bare for spørsmålet om ansvar er rimelig.